Just do it - Ad fontes på tur

2008-10-25T09:43:00.000-07:00

Bibeldager

Etter en bussreise på knappe fem timer, var ad-fontes gjengen klar for nye eventyr. Denne gangen i Gøteborg, og med Bibeldagene (Bibeldagarna) på forsamlingsfakultetet i som arena. Første kvelden bestod av innlosjering i en liten leilighet, der jeg (Vidar) etter en spøk om Torkilds snorkelyder, følte forpliktelsen å dele rom med han. Dette skulle vise seg å gå helt fint etter som Torkild hadde kjøpt inn 32DB ørepropper for anledningen.

Fredag begynte med et foredrag av tyske Schlenska (eller nokka). Med ekte tysk akademisk briljanse, som blant annet innebærer ren opplesning av et leddsetningsspekket manuskript, utla han om Jesus både som subjekt og objekt, altså både den som forkynner og forkynnelsens mål, for det gamle testamentet. Skjønte minimalt av det foredraget... Dagen videre skulle vise seg å være i samme ånd. Det er grenser for hvor interresant det kan bli med en latinfrasefylt utlegning om middelalderteologenes bruk av det gamle testamentet, framført av en gammelkatolikk (hva nå enn det er??). Når begrunnelsen av Origenes allegoriske tolkning var dagens høydepunkt, sier det litt om nerdefaktoren (det seminaret var faktisk litt spennende).

Til tross for litt avanserte forelesninger, har ad-fontes-turer alltid noen spennende biopplevelser. Torkilds pysjamas kombinert med øreproppene og det nye bibelatlaset til lunde. Dosamtalene angående hvor lang tid det tar å tilpasse seg å gå på do med ektefellen, og hvordan type dobesøk som kan benyttes sammen med partneren. Lange kvelder, der ostepop og cola spilte en sentral rolle. Alt i alt må det sies å være en vellykket tur, men mange gode og positive opplevelser.

Maskulin og feminin

2008-02-19T11:51:00.000-08:00

På tur hjem fra prestesamlingen (som det viste seg å være), går praten livlig. En amerikansk professor ga oss en innføring i forskjellige fastetradisjoner, samt alternativer for liturgi i denne perioden. Det er likevel ikke dette som blir det naturlige samtaletema, siden det fra kontaktpersonens side snart legges merke til en viss anstrengthet fra oss i baksetet. Den stammer fra sjåførens kanskje litt ”øst-europeiske” egenart. For å forklare den aggressive, med noens øyne livsfarlige, kjørestilen, gir hun oss to grunner. Den ene er at kjørestil og maskulinitet er nært knyttet opp mot hverandre i Latvia. Rask og hensynsløs kjøring er noe av det som forventes av deg, om du er skikkelig mann. Alf Danbolt prøver å forsvare de norske kjørelærerne, i det han gir gode grunner for at det å virkelig være mann er knyttet til å nettopp ikke kjøre fort. Anmerkningen avvises raskt, og etterfølges av den andre grunnen bak kjørestilen. Den lar seg best sitere på engelsk: ”We ex-soviets, we are lawbreakers in our hearts”. I det demokratiske Norge, har vi lite forståelse for hvordan den politiske tankegangen bak jernteppet utartet seg. Lovene her, ble ikke laget for å beskytte eller tilrettelegge, men for at staten skulle vise sin makt og posisjon i folket. Det vokste snart fram en livsnødvendig evne til å sno seg i mellom disse, noe som førte til et slags lovbryterinstinkt. Vi smiler, nikker, og lar oss fascinere over de tidligere sovjeterne.

Sveix Latvia

2008-02-18T13:19:00.000-08:00

Etter en flytur som Kristoffer syntes ( i følge billetten) virket litt for lang til Lativa, og litt kort tilbake, tar vi buss fra flyplassen i Riga. Ved avstigning er det ikke mye som minner om eks-soviet i det et narvesen-skilt lyser mot oss. Rullekoffertene får gjennomgå i det vi passerer gate etter gate med brostein. Arkitekturen er variert. Alt fra noe som minner om kosovobilder fra dagsrevyen, og til rikt ornamenterte middelalderbygninger. For å komme fram til overnattingsstedet på det lutherske seminaret i byen, orienterer vi oss etter et kjempehøyt spir. Det viser deg å være spiret til en enorm kirke med tydelig gothisk arkitektur, men som bærer preg av at oppussing av religiøse bygg ikke var noen egen post på det sovietiske statsbudsjettet.

Dagen etter er vi på tur til jakopils (eller nokka), og spøken går livlig og tørr om hvem som tenker mest på alkohol når vi hører navnet. Her skal vi møte noen kirkefolk fra Latvia (trur jeg), samt en del andre høytstående kirkepersoner fra tidligere soviet. I framsetet sitter kontaktpersonen vår, en kvinne i 40-50 årene sammen med hennes mann. Hun snakker ivrig og fort om hvordan kirken har utviklet seg i Latvia. Uten tegn til å bli bilsyk av å sitte motsatt vei, forteller hun oss om hvordan kirken her har klart å snu trenden i mer konservativ retning, fra å være for kvinnelige prester, til å være mot. Inn i mellom kommer hun med små morsomme latviske vitser, preget av en viss selvironi. De fattige lutherske prestestudentene er for eksempel glad for privilegiet at de kan gifte seg ( i motsetning til de katolske), siden de da kan satse på kvinner med en god inntekt til å forsørge familien.

Etter 2 timer med nesten konstant prat, er jeg (vidar) rett og slett nødt å gi etter for kroppens fysiologiske skrik. En ny erfaring fra Latvia innhentes fra skogen ved veien, og vi fortsetter turen ut til den ukjente latviske landsbygden.